Fargekontraster

Oppgave:

Lær om de sju fargekontrastene ved å;

a) notere fra lærerens forelesning, tirsdag 29. aug.

b) lese og notere fra læreboka "Inntrykk Uttrykk", side 219 (nederste avsnitt) til side 228.
-Johannes Ittens fargelære fra 1961, og hans 7 kontraster.

1. Fargenes egenkontrast: Kontrasten mellom de rene fargene (de som ikke er blandet), gult, blått og rødt. Mer bruk av blandede farger gir mer kontrast.
-Når de forskjellige fargene blir skilt fra hverandre med svarte eller hvite streker, framtrer de særlige karakterene enda sterkere ved at hver farge da får en real og konkret virkning.

2. Lys og mørke; Hvitt og svart. Mer bruk av grått vil utjevne og svekke denne kontrasten.
-Grå svekker kraften til sine nabo farger og demper dem, og er karakterløs.

3. Kaldt og varmt; Blått/grønt er kaldt og rødt/oransje er varmt. Kalde farger assosieres som fjerne, varme farger som nære.
-Blågrønt/manganoksid demper blodomløpet, mens rødoransje/saturnrødt virker stimulerende på det.
-I fargesirkelen er gul den lyseste fargen, mens fiolett er den mørkeste.

4. Komplementærkontrasten; Hver for seg er fargene gult-fiolett, oransje-blått og rødt-grønt svært forskjellige. Men ved blanding får de diverse gråfarger.
-gult-fiolett har den sterkeste lys-mørke-kontrasten
-oransje-blått utgjør den sterkeste kontrasten mellom kulde og varme
-rødt-grønt har den samme lysstyrken (gråvalør).
-Det finnes kun én farge som er komplementær til en annen.

5. Simultankontrasten; To forskjellige farger ser mest forskjellige ut og blir ekstra kontrastfulle når de er nær hverandre.
-Når øyet vårt ser en farge, "lager det" komplementærfargen hvis den ikke er til stede.
-Et praktisk forsøk virker slik: Vi har 6 kvadrater med ren farge: gult, oransje, rødt, fiolett, blått og grønt. Oppå hver av disse fargene legger vi et lite kvadrat i en helt nøytral gråfarge som har den samme lyshet som fargen det ligger på. Hvert av de små kvadratene vil nå lyse i den fargen som er komplimentær. Det vil vi se ekstra tydelig hvis vi ser på ett eksempel om gangen, mens de andre ligger skjult.
-Den simultane virkningen oppstår også mellom rene farger som ikke er nøyaktig komplementære. Begge farger forsøker å tvinge den andre farge til å bli komplementær.

6. Kvalitetskontrasten; Kontrasten mellom ren og dempet farge. Fargen blå kan for eksempel oppleves ekstra ren og strålende ved siden av fargen grå.

7. Kvantitetskontrasten; Store forskjeller mellom størrelse på forskjellige farger gir større kontrast. For eksempel mye svart og litt rødt. En harmonisk kvantitetskontrast innebærer at farger med høy lysverdi, for eksempel gult, trenger mindre plass enn farger med lav lysverdi, for eksempel blått.
-Det er 2 faktorer som avgjør virkningsgraden til en farge. For det første er det strålestyrken, for det andre er det flatestørrelsen. For å kunne vurdere strålestyken, lysheten må vi sammenlikne de rene fargene med hverandre foran en mellomgrå, nøytral bakgrunn. Slik kan vi konstatere at de forskjellige fargene har ulik lysverdi.
Goethe har kommet fram til anvendelige tallforhold for disse lysverdiene. Og i alle fall gjelder det opplevde verdier. Løsningen er derfor ikke matamatisk nøyaktige verdier. Goethes lysverdier er følgende:
Gult:9 Oransje:8 Rødt:6 Fiolett:3 blått:4 grønt:6

c 1) Lag eksempler på fargekontraster i Photoshop (Skriv forklaringer på hvilke kontraster du bruker).

c 2) Renskriv teksten og sett den inn i bloggen sammen med fargeeksemplene fra Photoshop.

(d) Vær bevisst til fargekontraster når du lager internettsiden din i FrontPage.

Frist: Fredag 1. september.